Mer norsk økologisk mat krever at flere drar i samme retning

Overskrift

Det er én ting å ha ambisjoner om mer norsk og mer økologisk mat. Noe annet er å sørge for at maten faktisk finner veien fra bonden og helt fram til tallerkenen. Nettopp derfor er samarbeid på tvers av verdikjeden viktig!

Under ØKOUKA 2026 går en rekke organisasjoner og aktører sammen om å løfte kunnskapen om og interessen for økologisk mat og landbruk. I samarbeidsgruppa møtes blant andre Økologisk Norge, Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Geitmyra matkultursenter, Debio Marked, Landbrukets Økoløft og Småskala Grønt Norge.

Aktørene har ulike roller, men en felles utfordring: Skal mer økologisk mat produseres i Norge, må det også finnes et marked som vil kjøpe, bruke og spise den.

Produksjon og marked må utvikles sammen

Regjeringen har satt et mål om at 10 prosent av det norske jordbruksarealet skal være økologisk innen 2032. Skal økt produksjon bli bærekraftig også økonomisk, må etterspørselen utvikles samtidig.

Her mener Grøntløftet at samarbeid gjennom hele verdikjeden er avgjørende.

– Vi kan ikke snakke om produksjon og forbruk som to separate størrelser. Skal bonden kunne produsere mer norsk og økologisk, må det finnes noen som etterspør varene i den andre enden. Derfor trenger vi både produsentene, handelen, serveringsmarkedet og forbrukerne med på laget, sier Oda Smeby Christensen, prosjektleder for Det store norske Grøntløftet.

Grøntløftet samler aktører fra ulike deler av verdikjeden rundt en felles ambisjon om å få nordmenn til å spise mer frukt og grønt, og samtidig øke andelen norsk. Økologisk frukt og grønt er en naturlig del av dette arbeidet.

– Det interessante skjer når vi kobler aktørene sammen. Én aktør kan gjøre mye, men skal vi virkelig flytte markedet, må flere jobbe mot samme mål. Vi må gjøre det attraktivt å produsere, enkelt å selge og fristende å velge norsk grønt, sier Christensen.

Flere må skape etterspørselen

Dagligvarehandelen er en viktig del av dette markedet, men langt fra den eneste. Restauranter, kantiner, offentlige kjøkken, Bondens marked, REKO-ringer og andre direkte salgskanaler kan alle bidra til å skape flere veier mellom produsent og forbruker.

Det kan også gi rom for større mangfold.

For Grøntløftet handler dette om noe av det samme som ligger til grunn for hele satsingen: Det er vanskelig å endre matvaner og markeder dersom hver enkelt aktør forsøker å løse utfordringen alene.

Bonden trenger et marked. Markedet trenger gode norske råvarer. Og forbrukeren trenger at de gode valgene er tilgjengelige, attraktive og enkle å ta.

– Vi må skape etterspørselen samtidig som vi utvikler produksjonen. Og vi må bli flinkere til å vise forbrukerne hva som faktisk finnes av norsk grønt, hvordan det kan brukes og hvorfor det er verdt å velge. Der har vi alle en jobb å gjøre, sier Christensen.

En møteplass for dem som vil få til mer

ØKOUKA er en nasjonal feiring av økologisk mat og landbruk og arrangeres gjennom aktiviteter over hele landet. Økologisk Norge har det nasjonale koordineringsansvaret, mens lokale arrangører, produsenter og organisasjoner står bak en lang rekke av aktivitetene.

Samarbeidsgruppa bidrar til å koble disse miljøene sammen og løfte diskusjonen nasjonalt.

Og kanskje er nettopp det noe av det viktigste ved ØKOUKA: at aktører som møter utfordringen fra forskjellige steder, møtes rundt samme bord.

For skal Norge lykkes med både mer norsk, mer grønt og mer økologisk, holder det ikke at én del av verdikjeden løper foran.

Vi må få hele kjeden til å bevege seg. Sammen.

Nærmere bonden, nærmere maten