Mer norsk grønt?

Når ertene er klare, er det ingen tid å miste. På jordene i Vestfold og Telemark høstes norske erter som i løpet av få timer skal være på vei gjennom produksjonen hos Norrek. Bak de små grønne ertene ligger presis planlegging, tett samarbeid med norske bønder, og et potensiale for å få mer norsk grønt på tallerkenen.

Det durer over erteåkeren. Plantene forsvinner inn i ertetreskeren, og ut kommer små, knallgrønne erter.

Her ute er tidspunktet helt avgjørende. Ertene skal høstes akkurat når kvaliteten er riktig. Og når høstingen først starter, begynner samtidig et kappløp mot klokka.

– Når ertene først er klare, går det fort. Vi ønsker å få dem fra jordet og inn på fabrikken så raskt som mulig. Det er avgjørende for å ta vare på sødmen, fargen og den gode smaken, forteller Claus Christensen, produksjons- og logistikkleder i Norrek.

For ferske erter forandrer seg raskt etter høsting. Skal sødmen, fargen og konsistensen bevares best mulig, må veien videre være kort.

Det er en av grunnene til at Norreks norske erteproduksjon er konsentrert i områdene rundt fabrikken i Larvik.

Kort vei er bare en del av oppskriften

Norrek samarbeider med flere norske produsenter om ertedyrking i Vestfold og Telemark. Hos erteprodusent Andreas Hyni nord for Skien er det for eksempel under én times transport med lastebil til fabrikken. Det gjør det mulig å få ertene raskt fra jordet og videre til foredling.

Men kort avstand alene er ikke nok. For når det gjelder erter, er tidspunktet for høsting helt avgjørende.

Gjennom sesongen måler Claus Christensen i Norrek ertene kontinuerlig på de ulike jordene for å finne ut når hvert enkelt skifte bør høstes. Det er en kabal som stadig endrer seg. Natte- og dagtemperaturer påvirker modningen, og mens det kan komme regn på ett jorde, kan et annet like i nærheten ha helt andre forhold.

Samtidig må høstingen koordineres med transport og kapasiteten på fabrikken. Og helst skal ikke alle ertene være modne samtidig.

– God erteproduksjon handler om mye mer enn selve innhøstingen. Vi følger utviklingen på jordene tett gjennom sesongen og planlegger sammen med dyrkerne, slik at vi kan høste ertene akkurat når kvaliteten er riktig og få dem raskt videre til fabrikken, forteller Claus.

Det som ser enkelt ut når en pose norske erter ligger ferdig i frysedisken, er med andre ord resultatet av en verdikjede der svært mange brikker må falle på plass til riktig tid.

Kan fryseren bidra til høyere norskandel?

For Det store norske Grøntløftet er spørsmålet om mer norsk produksjon viktig. Ett av målene fram mot 2035 er å øke norskandelen av frukt og grønt til 60 prosent.

Men skal mer norsk grønt dyrkes, må det også finnes et marked for råvarene. Og her mener Norrek at vi kanskje må utfordre forestillingen om at ferskt alltid er det naturlige førstevalget.

For valget i butikken står ikke nødvendigvis mellom en norsk fersk ert og en norsk frossen ert. I deler av året kan det like gjerne stå mellom en importert fersk råvare og en norsk råvare fra frysedisken.

– Skal norskandelen øke må flere forbrukere må få øynene opp for norske fryste grønnsaker. Fryseren gjør det mulig å ta vare på råvarene når de norske jordene leverer dem, og spise norsk også lenge etter at innhøstingen er over, sier Lars Johan.

Det gir samtidig større forutsigbarhet for produsentene. Når industrien kan ta imot og bevare råvaren, blir ikke bonden like avhengig av at hele avlingen skal finne veien til tallerkenen akkurat de dagene den er høsteklar.

Slik blir fryseren ikke bare et sted for oppbevaring. Den kan være en viktig del av løsningen dersom vi skal dyrke, spise og utnytte mer norsk grønt.

Den lille erten kan brukes til mer

Så er det også opp til oss som skal bruke råvaren. For erter har kanskje fått en litt ufortjent beskjeden rolle på norske tallerkener. Mange forbinder dem først og fremst med ertestuing eller som tilbehør til fisk.

Men den lille grønne belgfrukten kan langt mer.

Erter kan brukes i supper og pureer, pasta, risotto, salater og pesto, eller få spille en større rolle i selve retten. Lars Johan i Norrek har bred erfaring fra hotell, restaurant, sykehjem og dagligvare har han et helhetlig blikk på produktutvikling, har blant annet jobbet mye med «ertemole», der erter får hovedrollen i en variant inspirert av guacamole.

– Erter fortjener en større plass på tallerkenen. De er norske, anvendelige og smaker godt, og kan brukes til utrolig mye mer enn mange kanskje tenker over, sier Lars Johan, mens han serverer rykende varm ertesuppe.

Kanskje trenger vi rett og slett å bli litt mer nysgjerrige på en råvare vi allerede kjenner svært godt.

Fra jordet til tallerkenen

Tilbake på jordet fortsetter høstingen. Om kort tid er ertene som nå kommer ut av høstemaskinen på vei mot Norrek. Der skal arbeidet bonden har lagt ned gjennom hele vekstsesongen tas vare på.

Historien om den norske erten handler derfor om langt mer enn erter. Den handler om hva som må til dersom vi skal lykkes med å øke norskandelen: produsenter som ønsker å satse, nok areal til å dyrke, en industri som kan ta imot råvarene, og et marked som velger norsk. Og kanskje bør vi også se litt annerledes på hvor vi leter etter de norske råvarene.

For noen ganger er det beste norske valget ikke det som ligger ferskt i grønnsaksdisken; Det ligger i fryseren.