Fra intensjon til vane:

Hvis du blir spurt om hvor mange porsjoner med grønnsaker, salat, frukt og bær du vanligvis spiser, hvor sikker er du på at det du svarer er det vanlige? Det kan være vanskelig nok å huske hva man spiste til lunsj for en uke siden, og enda vanskeligere å anslå hvor mye frukt og grønt som faktisk lå på tallerkenen.

Mye av det vi gjør i hverdagen er styrt av vaner. Vaner er handlingsmønstre som gjentas så ofte at de over tid skjer nesten automatisk. De kan være knyttet til bestemte steder, tidspunkter eller situasjoner, og utløses ofte av de samme signalene. Jo mer vi gjentar en handling, desto lettere blir det å gjøre den på nytt. For den som ønsker å spise mer frukt og grønt, kan eksisterende matvaner derfor gjøre det frustrerende vanskelig å leve opp til gode intensjoner.

Vaner oppstår ikke i et vakuum

Mange av signalene som setter i gang handlingsmønstrene våre, springer ut av matomgivelsene vi beveger oss i hver dag. Begrepet matomgivelser brukes for å beskrive hvor tilgjengelig, variert og rimelig maten rundt oss er, men også hvordan mat presenteres, markedsføres og plasseres på måter som påvirker valgene våre. I urbane områder må vi navigere gjennom et mangfold av signaler om mat, det være seg plakater, skjermer og skilt, eller produkter som kan sees, luktes og til og med høres. På nett møter vi skreddersydde digitale matomgivelser, der algoritmer bidrar til å fremheve innhold som fanger oppmerksomheten og bygger videre på interesser og vaner.

Signalene vi møter i de fysiske og digitale omgivelsene har stor påvirkningskraft. For noen er det synet av en knallrød tomat i grønnsaksdisken eller en video av en rykende varm ratatouille. For andre er det lukten av nystekte boller på vei til jobb eller lyden av sprø potetgull fra en reklame. Omgivelsene våre er fulle av slike signaler, og mange av dem er bevisst utformet for å utløse handling. Når vi reagerer på de samme signalene på den samme måten, gang etter gang, er vi i ferd med å forme en vane. Om vi ønsker det eller ikke.

Vaner er vanskelige å endre, men ikke umulige. De samme mekanismene som en gang bidro til å etablere en vane, kan også brukes til å endre den. Oppmerksomhet og selvkontroll kan være viktige støttespillere. Når vi blir mer oppmerksomme på hvilke signaler som påvirker valgene våre, blir det enklere å være bevisst hva som støtter eller motarbeider ønsket om å spise mer frukt og grønt. Selvkontrollen kan hjelpe oss med å styre handlingene bort fra det automatiske og over til det intensjonelle.

Selvkontroll er sjeldent nok alene

Når hverdagen preges av tusenvis av signaler og hundrevis av små og store beslutninger, krever det mye energi å være oppmerksom og kontrollert hele tiden. I stedet peker forskning på betydningen av å tilrettelegge og planlegge for hvordan vi handler på signaler, slik at den handlingen man ønsker å utføre krever mindre energi. For eksempel kan nye vaner etableres ved å knytte en ønsket handling til noe som allerede skjer regelmessig. Det kan være å spise frukt til lunsj hver dag, ta med oppskårne grønnsaker på jobb eller alltid servere en salat til middagen.

Samtidig er det ikke bare individet som skal legge til rette for nye vaner. Selv om matomgivelsene kan jobbe mot selvkontroll og sunne matvalg, kan de også være en del av løsningen. Når frukt og grønt er synlig, tilgjengelig og lett å velge, blir det enklere å gjenta de handlingene som på sikt kan utvikle seg til vaner. Dagligvarebutikkene er gode eksempler på hvordan omgivelsene kan utformes slik at frukt og grønt blir et naturlig valg.

Kompetanse spiller også en viktig rolle

For å velge veien som fører til rotmos eller gresskarsuppe, trengs det mer enn kunnskap om hva som er sunt. Det krever også ferdigheter til å bruke råvarene og gjøre dem om til gode måltider. Ikke minst er belønning og motivasjon viktige drivkrefter. Gode smaksopplevelser er en belønning i seg selv, men forskning tyder på at særlig indre belønning styrker langvarige endringer. Når vi opplever mestring, fremgang og utvikling, øker motivasjonen til å fortsette. Det gir mer erfaring og styrker kompetansen, noe som igjen gjør det lettere å etablere nye vaner.

Vaner kan være vonde å vende, og raske løsninger gir sjelden varige resultater. Det som derimot ser ut til å fungere, er kombinasjonen av tid, repetisjon og omgivelser som tilrettelegger. Målet med vaneendring er ikke å utøve mer selvkontroll for alltid, men å gjøre ønsket atferd så naturlig at den etter hvert krever mindre oppmerksomhet og innsats. Når frukt og grønt blir en naturlig del av situasjonene vi møter hver dag, øker også sjansen for at de gode valgene etter hvert skjer av seg selv.